Norsk | Engelsk

Flashback © 2003 Tove Pedersen

Utdannelsen på tekstilavdelingen ved Statens Håndtverk-og kunstindustriskole på slutten av 60-tallet la stor vekt på tradisjon. Hver høst satt vi 14 dager på Folkemuseet og tegnet.
Studiene på «teppeloftet» var en sterk inspirasjonskilde for oss kyllinger.

Vår lærer Kjellaug Hølaas var selv en habil billedveverske og hadde alltid veven satt opp på kontoret. I ledige stunder vokste teppene frem. Hun var derimot ikke villig til å lære oss å veve billedvev. Hennes tese var at det var alt for tidkrevende for en så kort utdanning (fire og et halvt år). Dersom vi kunne tegne, farge garn og utviklet materialfølelse kunne vi alltids veve billedvev seinere.

Og det gjorde vi! Vår eminente fargelærer Åse Frogner var også en stor inspirasjonskilde. Hennes fargesprakende abstrakte tepper viste oss modernismen der Kjellaug Hølaas sto for tradisjon. Etter endt utdanning kastet vi oss ut i billedvevens mysterier. Vi tok avstand fra produksjonen til A/S Norsk Billedvev,hvor veversker vevde etter maleres kartonger.

Vi definerte oss som billedkunstnere ,ikke som kunsthåntverkere. Våre arbeider kunne ikke brukes til noe annet enn å sees på. Vi ville ikke at malerjuryen på Høstutstillingen skulle vurdere våre arbeider. Vi ville ha egen jury. Vi organiserte oss i egen forening,først tekstilgruppa i UKS (Unge kunstneres Samfund). Vi fikk støtte av våre kollegaer innen andre disipliner. Vi arrangerte egen utstilling i Oslo Kunstforening og på Høvikodden. Etter å ha boikottet Høstustillingen i flere år fikk vi til slutt vår vilje, en egen tekstiljury. På 70-tallet vokste den fagpolitiske bevisstheten. Etter Aina Helgesens «Kunstnerkår- rapport» ble Kunstneraksjon -74 dannet. Billedkunstnerne organiserte seg i NBFO ( Norske Billedkunsneres Fagorganisasjon). Kampen for rimelige levekår for kunstnere vokste frem sammen med kvinnekampen og kampen mot EEC (Det Europeiske Fellesskapet). Den internasjonale solidariteten preget arbeidene. USAs krigføring i Vietnam satte sinnene i kok.

Gras-gruppa ledet an de politiske bildene. Kvinnekampen ble viktig for oss tekstilkunstnere fordi flesteparten av oss var jenter. Hannah Ryggen ble et stort forbilde. Likeledes bar Anniken Thues store utstilling av Frida Hansens arbeider i Kunstindustimuseet i Oslo olje til bålet. Bålet varmet, vi sto sammen og skapte Fellesverkstedet for Tekstilkunstnere på Trafo i Oslo og Den Nordiske Tekstiltriennalen. Det viste seg vanskelig å bli antatt på Lausanne. Hvorfor krøsse dem, vi skaper vår egen virkelighet! Billedvev var i vinden. Det ble arrangert flere store mønstringer. Billedvev ble også brukt mye til utsmykking i det offentlige rom. Vi hadde mye på hjertet og fikk det ut til publikum. Seinere på 80-tallet forsvant mye av det rene politiske budskapet i tekstilkunsten så vel som i billedkunsten forøvrig.Vi seiler inn i et roligere farvann på starten av et nytt årtusen. Tilbake står ornamentet, figurasjonen og de mer lyriske naturskildringene. Fargen er viktig i billedvev, vi maler med tråd. Teknikken setter ingen grenser for det kunstneriske uttrykket.I Danmark bestilte Dronning Margrethe nye store billedtepper til Riddersalen på Christiansborg. Det er 17 store gobeliner som beskriver Danmarks historie.Teppene er tegnet av billedkunstneren Bjørn Nørgaard og vevet i Manufactures nationales des Gobelins et de Beauvais i Paris. Arbeidet tok 10 år og var ferdige til Dronningens 70-årsdag.

I 2000 arrangerte Academy of Art and Design i Beijing i Kina utstillingen «From Lausanne to Beijing». Kineserne har stor tro på at alt som ikke lar seg digitalisere har fremtiden for seg. Da skulle fremtiden være lys for billedveven.