Norsk | Engelsk

Baldishol

”Veving; den mest storslåtte av kunst, som atskiller menneskeheten fra dyrene."

Johannes Wolfgang von Goethe.


Baldisholteppet. Et fragment man tror kan fremstille månedene april og mai, omkring 1150. Kunstindustrimuseet, Oslo.

Kunstindustrimuseet i Oslo har i sin samling en ytterst sjelden og eksepsjonell billedvev, Baldisholteppet. Det er tydelig et fragment av et mye større arbeid, fordi begge vertikale sider har blitt revet av. Det er tenkt at fragmentet fremstiller to måneder, april og mai, og måler 118 x 203cm. Historikere plasserer det stilmessig som sen-romansk. Baldisholteppet er unikt i norsk historie som den eneste billedvev fra denne perioden. I europeisk historie er det også meget sjeldent siden bare en håndfull romanske billedvev eksisterer i dag.

Museet ervervet arbeidet gjennom en serie av heldige omstendigheter i 1876, da den gamle kirken Baldishol på Nes i Hedmark ble revet og alt innbo ble solgt på auksjon. Louise Kildal, som allerede hadde kjøpt ulike artikler, spurte om det fantes noen gamle tekstiler. Kirkevergen overleverte henne en skitten bunt han hadde brukt som skammel og trekk demper. Louise Kildal hadde et kritisk øye, hun ble umiddelbart interessert i bunten og kjøpte den. Hjemme ga hun bunten en grundig vask og noe nødvendig reparasjon. Når hun så sitt kjøp i sitt virkelige lys, kontaktet hun museums myndigheter, som med en gang så dets historiske verdi.

I den siste delen av det 19. århundre spredde det seg en sterk nasjonalfølelse gjennom Europa, en nasjonalisme som var en radikal og revolusjonær bevegelse. Norge strevde for å bli en selvstendig nasjon og for å frigjøre seg fra svensk herredømme. Selvstendighet ble oppnådd i 1905. Denne nasjonalismen førte med seg en søken etter en norsk identitet og en spesifikk norsk kultur. Samlere gjennomsøkte landet for musikk, litteratur og kunst som var egnet til identitets skaping. Folkemuseer og kunst- og håndverksmuseer ble etablert. Det var i dette klima at Baldishol-teppet fant sin unike posisjon i historien.

Fra første stund, da det ble stilt ut, har spekulasjon og teori om teppets autentisitet vært mange. Spørsmål om dets opprinnelse, alder og stil, så vel som tolkning av dets billedmessige innhold har bestandig vært tilstede. Det er uunngåelig med tekstilkunst fra denne perioden, siden så lite eksisterer eller er referert til i skriftlige dokumenter. Alderen til teppet har i de siste femti årene vaklet frem og tilbake med opp til et hundre års forskjell. Med billedvev, som er en tradisjonell og konservativ kunst art, får form, stil, innhold og teknikk ofte datering til å bli en forvirrende oppgave.

Det kan bare bli en antagelse at teppet er norsk. Noen har hevdet at det er tysk, engelsk, fransk og enda spansk. Det kunne ha vært et bestillings arbeid eller en utenlandsk kunstner kunne ha vevd det i Norge, eller det kunne ha blitt brakt til Norge av den katolske kirken eller andre donorer. Siden Norge er en sjøfarts nasjon involvert med handel, er alle slike påstander utvilsomt muligheter.

Hvis det er korrekt var teppet laget i den siste halvdelen av 1100-tallet, Norge var på den tiden et kristent land, og det er antatt at det var vevd i et kloster. Det har også blitt foreslått at hele teppet var påbegynt omkring 1150 og vevd for Hamar domkirke.

Alle andre bevarte romanske billedvev er funnet i Tyskland, i Køln og Hannover. I domkirken i Halberstadt er det tre lange friser datert fra 1170 til 1200. De er alle antatt å ha blitt laget på profesjonelle verksteder, mens Baldishol-teppet synes å ha et mer provinsielt utseende. De tyske billedvevene er betraktet som mer strukturelle og sannferdig utført etter de romanske kartongene de var vevd fra, mens Baldishol-teppet har en mer fri og dekorativ tolkning.

En engelsk/irsk forbindelse er en mulighet for sammenligning av stilen i Baldishol-teppet, nemlig keltiske utskjæringer som har mye tilfelles med viking utskjæringer. Treet i Baldishol-teppet har en slående likhet med utskjæringen på dørene til Hyllestad stavkirke, som igjen ligner mye på tidligere engelske utskjæringer.

En engelsk/fransk forbindelse kan sees i Bayeux-teppet. Kanskje var det laget i Normandie, men mest sannsynlig ble det laget i Canterbury, Kent i 1070-80. Dette enorme broderiet gir detaljerte informasjoner om drakter, rustninger og kunstobjekter fra denne perioden. Hjelm, skjold, rustning, støvel og stigbøyle til soldaten i Baldishol-teppet er nesten identiske med rustninger i Bayeux-teppet, også klesdrakten og opptredenen til den stående figuren.

En annen fransk forbindelse, men kanskje svakt underbygget, er de vekslende bakgrunnene av rødt og blått i Baldishol som viser en forbindelse med den sen- gotiske billedvev i Angers, Apokalypsen, bestilt i 1375.

Det romanske museum i Barcelona har mange veggmalerier fra katalanske kirker. Her er det slående å se hvor nær stilen, motivene og den generelle struktur minner om Baldisholteppet.

De arkitektoniske omgivelsene i Baldishol-teppet med søyler og arkader er ofte sagt å skulle være de samme som buene i norske stavkirker. Det samme komposisjonsmønster er imidlertid også funnet i koptisk billedvev.

Billedvevfragmentet, som det er i dag, avbilder en skjeggete ung mann med hånden løftet i hilsen eller i en mer kompleks hendelse. Sår han frø? Over hånden hans er det en rød rute med små prikker. Kan det være frø? Er fuglene der fordi han sår? Rom plasseringen av den ”sående” figuren gir et geometrisk, diagonalt mønster på venstre side som skaper et mer grunt rom enn på høgre side, hvor et tre og tre ”klatrende” fugler er fremstilt i en mer åpen bakgrunn. Rommet hvor ridderen eksisterer er mer åpent. Han beveger seg fra venstre til høgre, rumpen til hesten er tilsynelatende bak eller på sammen nivå som søylen, mens hestens hode er foran den andre søylen. Begge hodene og føttene er løsrevet fra sin røde eller blåe bakgrunn, de fremstår foran arkadene og svever over den dekorative bord som danner forgrunnen til frisen. Søylene demonstrerer et interessant forsøk på å gi en indikasjon om rundhet, med ulike forsøk på å få til en slags forkortning. Begge søyler og arkader er håndtert forskjellig.

Buene innholder bokstaver som kanskje henspiller til måneden april på venstre side, de staver PRIILIS, mens den påfølgende måneden mai er stavet på en merkelig måte. Det virker som om den er stavet HINIS. Legg merke til det romlige raffinement til figurenes hoder, som dekker deler av bokstavene, samt med det mindre elegante revers tegnet S; en vanlig hendelse i speilbilde overføring.

På hver scene finnes to figurer som ligner på en grov ”fleur de lis”. Er dette en pekepinn om å lese teppet fra venstre til høgre? Det synes ikke å ha en annen billedmessig funksjon og er hovedsakelig dekorativt sammen med geometriske symbollignende former som oppstår i mønsteret som dekker bakgrunnen. Den øverste borden er et eksempel på ”løpende hund”, en dekorativ bord som stammer fra det gamle Hellas. Den lavere borden er ”akantus”, som stammer fra den hellenistiske perioden av gresk kunst.

Baldisholteppet har en merkbar høg fargeintensitet. Laget med plantefarger, er det fremragende at fargene har opprettholdt så mye av den originale kvalitet. De blå og røde fargene synes å ha nesten den opprinnelige intensitet, mens de grønne og gule har bleknet med tiden. Den hvite fargen er bleknet lin og har beholdt sin nesten opprinnelige klarhet.

Igjennom hele teppet brukes ”trapping” og ”hakking” som teknikker. En vesentlig middelalder metode som ble hjørnesteinen i norsk billedvev tradisjon. Renningen i Baldishol er to grove ull tråder, omtrent 3,5 tråder per centimeter. Innslaget er tynn ull og lin. Dette lager en rillet overflate som får frem tegningen og fremhever teknikken.

Mens Baldisholteppet er opprettholdt som viktig for norsk kunsthistorie og særlig for billedvev, ble ikke dets heder og verdighet mindre av en rekke spekulasjoner. Det burde sees som et viktig arbeid i en større sammenheng, nemlig omfanget og prestasjonen av romansk kunst.

 

 

LITTERATURLISTE

Engelstad, H. (1952) Refil, Bunad, Tjeld. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Sjøvold, A.B. (1976) Norsk billedvev. Oslo: C. Huitfeldt Forlag.